Kanskje det spørsmålet jeg har fått flest ganger når "engelsk favorittlag" blir tema. Her er min historie som Wigan-supporter.
CUPGULL: Wigan Athletic-spillerne feirer med fansen etter å ha slått Manchester City i FA Cup-finalen i 2013. Foto: Privat
Det enkle svaret på spørsmålet i tittelen er PC-spillet Championship Manager 01/02, forløperen til det vi i dag kjenner som Football Manager. Et spill jeg brukte mye av min ungdomstid på, og hvor det å ta et lag opp fra lavere divisjoner var det store målet. Det året startet jeg og en kompis en save i engelsk 2. divisjon (i dag: League One).
At det ble akkurat Wigan på meg, og Cardiff på min kompis, må tilskrives kontoen for tilfeldigheter. Jeg hadde verken hørt om klubben, spillerne eller byen. Men vi ledet etter hvert begge våre lag opp til Premier League, og for mitt vedkommende var en forkjærlighet for en klubb, som siden har gitt meg både oppturer og nedturer, et faktum.
Engasjementet for Wigan vokste seg stadig større med årene. Jeg hadde manglet et engelsk favorittlag, selv om jeg skal innrømme at jeg i ung alder sympatiserte med Manchester United (fysj! - jeg var vel ung og dum). Og det var en ekstra sjarm i at dette var en liten klubb svært få hadde hørt om.
Jeg brukte mye tid på å holde meg oppdatert på stort og smått i klubben. Championship Manager-saven ble selvsagt gjentatt hver gang det kom en ny utgave av spillet, og ga meg full oversikt over spillere og støtteapparat i klubben. Jeg søkte nærmest daglig etter nyhetssaker i lokalaviser og leste kamprapporter. Og det skulle ikke gå mange årene før Wigan rykket opp både én og to ganger, og var klare for Premier League - i virkeligheten.
Premier League-årene satte naturlig nok klubben mer på kartet. Wigan.no ble offisielt født, og jeg ble kjent med andre norske Wigan-supportere. Noe jeg frem til da trodde jeg var alene om. Men det viste seg at det var flere enn meg som hadde fulgt klubben fra lavere divisjoner, og med Premier League-status strømmet flere til.
Det ble enklere å følge klubben i 2005-2013, og vi var en liten gjeng som sammen gjorde vårt beste for å spre ordet om klubben her i Norge. Selv skrev jeg saker både på Wigan.no og NorskeFans.com, og senere Fotballsonen.com. Rent sportslig gikk det opp og ned, og Wigan ble etter hvert kjent som klubben som unngikk nedrykk etter en heroisk sluttspurt på sesongen.
Det er vel ingen som liker å være innblandet i nedrykkskamp, men jeg skal innrømme at når jeg tenker tilbake på det så ville jeg faktisk ikke vært de årene foruten. Det ga en spenning og et engasjement, både i og utenfor klubben, og jeg tviler på at Wigan på daværende tidspunkt ville klart å skape noe lignende med større sportslige prestasjoner. "The Great Escape" ble vårt varemerke, og jeg fant en glede i å være god på å kjempe seg ut av håpløse situasjoner. Stakkars naboene (og familien), som måtte leve med både hyl og tårer på vårparten i noen år der.
I 2013 kom den opplevelsen som både er mitt største og verste øyeblikk som Wigan-supporter. 11. mai var jeg og 20-30 andre norske supportere tilstede på Wembley da Wigan slo Manchester City 1-0, og sikret klubbens første FA Cup-tittel. Det var en ubeskrivelig følelse, men vi kom raskt ned på jorda igjen. Kun én uke senere var nedrykket til Championship et faktum, og Wigan ble den første klubben i historien som rykket ned samme året som de vant FA Cupen.
Årene som fulgte var ikke bare mørke, men det er lov å si at klubben havnet i en slags dvale - også her på wigan.no. Kanskje ikke helt unaturlig etter et nedrykk. Riktignok var vi nær å rykke rett opp igjen, men noen dårlige manager-valg og enda dårligere eier-valg satte til slutt klubben under administrasjon og det var usikkert om vi i det hele tatt hadde noen klubb å følge. Heldigvis endte det godt, og siden har både positiviteten i klubben og de sportslige resultatene tatt seg opp. Faktisk er det mye som minner om de første årene jeg fulgte laget. Er det lov å håpe på en reprise, og comeback til Premier League etter hvert?
Timingen for å blåse liv i denne siden og igjen spre ordet om Wigan til det norske folk kunne i hvert fall ikke vært bedre. Jeg gleder meg til flere hyl, tårer, oppturer og nedturer. For en ting er sikkert: det blir aldri kjedelig som Wigan-supporter!
Best and worst - min liste:
Beste Wigan-minne: FA Cup-finalen i 2013
Verste Wigan-minne: Nedrykket fra Premier League i 2013, og da klubben ble satt under administrasjon i 2020
Favorittspiller: Thelo Aasgaard
Tidligere favorittspiller: James McCarthy
Beste Wigan-kjøp: Amr Zaki. Riktignok bare på lån, og det endte jo katastrofalt, men den spilleren var rett og slett alt for god for oss.
Verste Wigan-kjøp: Kristofer Hæstad. Sorry, jeg elsket deg i Vålerenga, men i Wigan skled du bokstavelig talt ut av klubben i første kamp.
Comments